Festivaltid

Festivaltid

Det er sommer og like sikkert som at lavtrykkene ankommer, kommer festivalene.

Festival må ikke forveksles med festspill. Festspill er finere enn festival. De har høyere budsjett, men lavere besøkstall. Festspill har mangfold, men festival har moro. Festspill har direktører i hvit skjorte, mens festival har frivillige i svette skjorter.

Den eneste festival jeg har vært på er Color Festival. Mamma var nemlig personlig kristen. Festivaler var synd. Det ble liksom ikke noe særlig swingers over Jehovas Vitners sommermøte på Ekebergsletta. Ungdommelig hormoner ble kvalt av kjønnspolitiet, også kalt hyrdene, siden de stoppet alle tilløp til hyrdestunder. Hva er vel en festival uten 6, en 4 eller 5 ganger på en 3-rot i 1 lite 2-mannstelt?

Pappa mente jeg skulle spille trekkspill i oppveksten. Valget til pappa sto mellom trekkspill og hammondorgel. For dere som er unge og ikke vet, så er hammondorgel et slags piano. Med trekkspill-lyd. Trekkspillfolket arrangerer Titanofestivalen. Festivalen er nok full av astmatikere. De puster nemlig likt som instrumentet.

Jeg misunte kamerater som bodde i blokk. Barna i oppgangen slapp med blokkfløyte.

Hvilken festival passer så for meg?

Ikke Roskildefestivalen, i hvert fall. Reise til Danmark for og telte i gjørme blant syrehuer, høres ut som bad trip. Skjønt Titanofestivalen har vel mer rus enn Roskilde. Ikke bebreide dem for det. De skal høre på trekkspillbæljing en hel uke!

Jazzfestivalen i Molde er for den kultiverte garde. Egentlig er jeg svak for gladjazz, men blant komikere, som jeg omgås, så er det ikke politisk korrekt å like noen ting. Unntatt sjikane.

Det blir vel ikke til at jeg besøker bluesfestivalen på Notodden heller. Jeg har en skrudd idè at ølpimpende kvinner med rødt hår, skinnbukser og soppinfeksjon invaderer festivalen. Og de kjører MC sammen med en overvektig mann. Og ektemannen er hjemme. Fordommer, jeg?

Jeg innrømmer å ha jobbet som komiker på en kammerfestival. Dumme meg, trodde det var jobb for et politikammer, så viste det seg å være jobb for humørløse mennesker. Jeg spurte musikerne hva de skulle spille. – Beethovens niende, svarte de. – Jøss, kan dere flere enn 8 låter, sa jeg. Ingen lo. Selv ikke da det jeg kommenterte at fiolinisten burde klare å sage over fela si, med så mye gnukking.

Rock er rus. Hva da med rockefestivalen som heter, Rock mot rus? Det er vel like dumt som salmer mot kristendom?

Det er ikke bare musikkinteresserte som setter hverandre stevne på festivaler. Alle vil ha sin. Matglade, filmglade, vinglade og humorelskere. Stavanger har humorfestivalen, og jeg lurer på hvorfor? Tønsberg har middelalderfestivalen, enda vi har flere komikere enn Stavanger. I hvert fall færre middelaldrende.

Haugesund averterer med sildafestivalen og filmfestivalen. Hvalfangerbyen Sandefjord burde hatt sildafestivalen. Sild er livretten til hval. Da snakker vi om fest i hval.

Lykke til. Enjoy.

Categorised in: Humortanken, Ukategorisert