Vår og loppemarked

  Vår og loppemarked.

Det er tid for loppemarked nå. Lek litt med det ordet. Lopper. Det er fascinerende mangfoldig. Hvis du har det i blodet kan det være ADHD. Hvis du har det i skapet kan det være antikviteter.

Antikviteter er kvinnens beste venn. De elsker å samle på gamle ting. Det kan forklare at jenter ofte gifter seg med eldre menn. Vi gutta tror at de faller for oss fordi vi blir distingverte, men i realiteten ser kvinnen på oss som ren investering. De tror jo alle gamle ting er verdt mye penger.

Nye ting har større bruksverdi enn gamle. Allikevel kaller vi ei løsaktig jentunge for billig, selv om hun har større bruksverdi enn en gammel tøyte. At en ung jente er løsaktig er ganske dumt, for yngre de er jo fastere er de. Gamle derimot er løse. Tenna løsner, håret røyter og korttidsminnet faller stadig ut.

Et annet ord for lopper er antikviter. Forskjellen er bare hvor god du er til å lure folk. Hvis du har sans for business så kaller du sjappa for antique. Det vil si at du selger gammal møkk dyrt. Hvis du kaller det lopper så driver du ikke business – da driver du skolekorps. Definisjonen blir: Antikviteter er stedet hvor varene er gamle, men prisene nye.

Jeg har vært på loppemarked to ganger, men tør ikke flere. Det er stedet for blind vold. Gamle mennesker med drapsmotiv handler der. Prøv å snike foran dem!! Jeg står heller på gata i Baghdad og synger ” Det er deilig å være norsk i Danmark”. Blå-resept-klienter fra helsekøen løper deg rett ned. Lopper har tydelig helsefremkallende effekt, og kan bøyes som verb. Å loppe – loppe – lopper – har løpt! Det er ikke alt som er like lett å bøye. Koner for eksempel.

Som ordet også sier lopper man folk for penger. Spesielt kvinnfolk. De kjøper alt billig – så billig at det til slutt blir dyrt. Menn gjør ikke det. Vi kjøper alt dyrt, vi. Spesielt kvinnfolk. Prøv å regne ut hva et ekteskap koster oss. Sannsynligvis kunne vi fått de samme basale tjenestene langt billigere ved kjøp på det frie marked. Men der har du oss gutta, trofaste og lojale mot den ene utvalgte – livets totalleverandør. Koste hva det koste vil. Og hvis det glipper for oss og vi kjøper ei billig, så er det bare fordi monopol ifølge konkurranseloven er forbudt!

Samfunnet er rart. Det finnes segmenter for alt. Også lopper. Fretex er et sted for finere lopper. Det betyr bare at de har vaska møkka og sortert den, før de henger den opp. Fretex er fint. Min komikerkollega, Freddy Kjensmo som er enslig, men ikke ensom forteller at det er dyrt å sende klær på renseriet. En skjorte koster fort en femtilapp. Han har funnet en billigere løsning. Han gir heller den skitne skjorta bort til Fretex etter en gangs bruk. Dagen etter går han ned og kjøper den tilbake for en tier. Førti spenn spart!

Lopper er egentlig gjenbruk. Det andre ikke vil ha, overtar nye folk billig. Ektefeller for eksempel. Man kan lure på hvorfor noen vil overta det andre kaster? Bruktbiler kan være en felle. Ekte feller også.

Definisjonen på når en ting blir så gammal at det kalles loppe har jeg aldri skjønt. Jeg trodde en stund svaret var sprekker. Hvis noe hadde sprekker, var det gammelt og klart for loppesalg, men så viste det seg at da var det antikt. Jeg trodde en stund svaret var tid. Hvis du hadde noe over tid, var det gammelt og klart for loppesalg, men så viste det seg at da var det blitt moderne igjen. Jeg trodde en stund at svaret var design. Hvis noe så rart ut var det klart for loppesalg, men så viste det seg at jeg bare så meg sjøl i speilet. Vel, ting varer jo bare kortere og kortere. Snart er et døgn nede i 20 timer.

Jeg klarer ikke å definere dette med lopper. Alt går bare rundt og rundt. Akkurat som gammel mann med hatt – i en rundkjøring.

Fra boka «LIVET — lissom»
Jan-Robert Henriksen
Komiker, foredragsholder

Stikkord: , , ,

Kategorisert i: